I Norge er snø et populære samtaleemne. Disse vakre, kalde flakene som faller ned fra himmelen fascinerer oss, og været er noe vi nordmenn liker å snakke om. Når skal det snø? Hvor mye snø får vi? Får vi en hvit jul? Her er alt du trenger å vite om denne fantastiske, legendariske snøen.
1. Snø er egentlig regn
På bakken ser snø ut som en stor, hvit masse. Men snø består av millioner av gjennomsiktige iskrystaller. Iskrystallen starter livet sitt som en liten vanndråpe. Denne vanndråpen fryser til is ved minusgrader i de høyere luftlagene. På ferden ned mot bakken når krystallene til slutt en høyde der temperaturen er over frysepunktet. Der samles delvis smeltede krystaller seg sammen til snøflak.
2. Ingen snøflak er identiske
Alle snøkrystaller er forskjellige. Grunnen til det er at ingen av dem har vært igjennom akkurat den samme turen fra de ble dannet til de når bakken. Det som derimot er likt, er at alle er sekskantede. Det er utarbeidet systemer for å klassifisere krystallene, men det finnes i prinsippet et uendelig antall variasjoner.
3. Snøhvit? Snø er ikke hvit
Du leste rett. Snøen er faktisk ikke hvit. Iskrystallene som til sammen utgjør et snøfnugg er hver for seg helt gjennomsiktige. Det er det store antallet reflekterende overflater som får snøen til å se hvit ut for oss mennesker. Og det er jo fint, for det høres jo også mye hyggeligere ut med en hvit jul enn en gjennomsiktig jul. Enig?
4. Opplev snø i Nord Norge!
Er du nysgjerrig på snøen? De fleste delene av Norge får snø i løpet av året, men det faller som oftest mest i Nord-Norge. Troms og Finnmark kan skilte med de fleste av Norges snørekorder. I april 1943 ble det målt 260 centimeter på Innset i Bardu, og i april 1911 ble det målt 246 centimeter i Porsa gruver i Kvalsund i Finnmark. Så sent på året som 29. April, i 1997, ble det målt 240 mm snø i Tromsø.
5. Du kan bruke snø til å holde deg varm
Snø er i og for seg iskaldt. Bare tanken på snø i nakken eller å lage snøball uten votter gjør at de fleste av oss hutrer. Men snø virker også isolerende. Siden snø kan inneholde opptil 90-95 prosent luft, fanges varmen fra jorda opp av snøen som ligger på bakken. Det betyr at det kan være langt varmere nede ved bakken enn det er i luften over snøen. Ta en snøhule for eksempel. Her vil snøen fange og holde på varmen fra de som er i den, slik at temperaturen holdes oppe selv om den synker utenfor. Denne effekten blir for øvrig dårligere jo mer kompakt snøen blir. Kompakt snø inneholder mindre luft enn løs snø, og det er lufta som holder deg varm inne i den kalde snøen. Obs: Pass på å holde deg tørr. Er du våt, vil du uansett begynne å fryse.
6. Lag falsk snø
Det er ikke alltid vi har tid til å vente på snøen. Noen ganger må vi hjelpe naturen i gang. Natursnø er den snøen som daler ned fra himmelen, mens kunstig snø er menneskapt og sprøytes ut av kanoner. Kunstsnø har mye mindre iskrystaller enn natursnø, og den er dermed mye mer motstandsdyktig mot regn og mildvær. Dette er grunnen til at den er meget populær ofte brukes av skisentre som underlag, selv om den er dyr. Men det finnes vel neppe noe som er bedre enn å fyke nedover bakkene i ekte, myk og luftig pudder av natursnø.
7. Det snør også i varmegrader
Ja, for i Norge er det ikke uvanlig at det snør så sent som i april, en måned de fleste forbinder med vårsol og spirende blomster. I april føles det varmt ut fordi sola skinner, men atmosfæren er fortsatt kald. Den er fortsatt i overgangen mellom vår og vinter, selv om vi er i vårmodus. Selv om det er plussgrader på bakken, kan det være minusgrader 500 meter høyere oppe. Når snøkrystaller faller mot bakken, klarer de ikke alltid å smelte til regn på veien ned, og det kan dermed falle snø en varm vårdag.
8. Kom deg ut i den mørke tiden
Det er mye å oppleve i kuldegrader. Snøen byr på opplevelser og moro som man bør benytte seg av før det er for sent. Prøv deg på vintersporter som slalåm og langrenn, hundekjøring, reinsledetur og turer med snøscooter. Ikke redd for å fryse? Isbading er favoritten til mange hardhauser og har beviselig helefremmende effekt.
9. Snøen krever liv hvert år
Selv om snø kan være helt fantastisk, må man være på vakt. Det er ikke ufarlig å ferdes i snøen. Snøskred krever mange av disse livene. Hvert år går flere liv tapt til snøskred, både i og utenfor Norge. Snøskred er et naturlig fenomen som kan oppstå i alle områder der det er nok snø og terrenget ligger til rette for det. Det er ofte fare for skred når nysnø har lagt seg oppå eldre og hardere snø eller skare. Snøskred blir i de fleste tilfeller utløst naturlig, men de kan også trigges av skiløpere og annen trafikk. Det er flere måter å hindre snøskred på og redusere snøskredets kraft og ødeleggelsene som følger. Slike tiltak gjøres i områder der snøskred utgjør en fare for menneskeliv, for eksempel ved skisentre, fjellandsbyer, veier og jernbaner.
10. Slik smelter snøen
Men hva skjer egentlig med de enorme snømengdene hver vår? Snøen kommer, snøen forsvinner. Og slik skjer det:
- Det viktigste når snøen skal smelte, er tilført varme fra lufta. Dette skjer når temperaturen er høyere enn 0 °C.
- Kortbølget stråling fra sola og langbølget stråling fra jordoverflaten står for en god del av snøsmeltingen. Grunnen til at sola ikke bidrar mer, er at den hvite snøen reflekterer mesteparten av strålingen. Dette problemet kan løses ved å gjøre snøen mørkere, for eksempel ved å strø aske på den. Dette har bøndene gjort til alle tider.
- Når vanndamp i lufta kondenseres til vann på snøen, frigjøres varme som fører til snøsmelting.
- Varme fra regn og varme fra bakken bidrar også til snøsmelting, men så lite at det omtrent er uten betydning.
